Utstyr til isfiske for put and take

Det er minus tolv på parkeringen og isen ligger blank nedenfor granskogen. Du tar av votten for å knyte, og etter tre minutter forstår du hvorfor isfiske ikke er en sommertur med sekk. Du sitter stille. Hendene skal både fiske og holde varmen, hullet fylles av isgrøt så fort du løfter boret, og når fisken ruser skal du kunne gi line uten å miste grepet i fingrene.

Du trenger ikke en hel hylle fra butikken første gang. Du trenger det som tar deg hjem, det som gjør at du orker å sitte, og en tydelig grense for hva som kan vente. Hvilken stang du skal velge i detalj ligger under beste isstang. Hvordan du borer går vi gjennom under isbor. Hvordan du bærer isbrodder og ispigg ligger under isutstyr.

Ingen pulk eller overall gjør isen sikker. Vi vurderer ikke istilstanden for noe vann.

Hva som må med, hva som er behagelig og hva som kan vente

Det som må med er det som tar deg hjem og det som gjør at du kan fiske: gyldig fiskekort som gjelder på is, isbrodder rundt halsen, ispigg, kasteline, isbor, isøse, en isstang som kan gi line, line som ikke suger vann, noen agn, noe tørt å sitte på, og klær slik at du orker en time til når hugget kommer sent. Uten det er du enten usikker eller frossen, og da fisker du ikke.

Det som er behagelig å ha er det som gjør at du blir: stolsekk eller liggeunderlag, ekstra votter, termos, spade, håv, avkroker, ekstra line og brodder på blankis. Det er ofte forskjellen mellom tjue minutter og tre timer.

Telt, ekkolodd, scooter, tre ekstra stenger og den store pulken med kappe kan vente. De lønner seg når du allerede vet at du trives på isen, eller når avstanden til vannet er lang. De gjør ikke fisken hungrigere.

De fleste put and take-dammer ligger nær en vei, og da rekker bøtte og sekk. Pulk og scooter hører til vann der du sleper over sjøen, ikke til hver dam i skogkanten.

Stang

En stiv abborstang uten snelle er feil verktøy. Regnbueørret og røye ruser, tar line og skjærer mot iskanten. Du trenger å kunne gi og ta, og en topp som viser pet uten at du gjetter.

Utgangspunktet for edelfisk er en stang på omtrent 50–90 centimeter med liten haspel- eller issnelle, det som i handelen kalles to til tre fot. Du fisker med toppen, hugger med håndleddet og driller med snellen. Bremsen skal kunne slippes uten at du mister stangen i hullet, og når fisken tar skal du kunne gi line i et åndedrag i stedet for å stå med nøste på isen. Den korte stangen er laget for at du sitter nær hullet og styrer hodet mot åpningen, ikke mot en strand tretti meter unna.

En klassisk isstang med spole og knapp, der du slipper line med tommelen, fungerer om spolen er stor nok og linen ikke for tynn. Den er lett og billig. Ulempen kommer i rusen: linen ligger på isen, fryser fast i slasket og trassler rundt støvelen. Mange som begynner slik, bytter til snelle etter den første store fisken, ikke fordi spolen i seg selv skulle være feil, men fordi edelfisken tar mer line enn en abbor.

Mormysjkastang med spir er den tynne, følsomme stangen der toppen røper pet. Du ser hugget før du kjenner det. Det er røyens og den passive dagens redskap, ikke det du tar til en jagende regnbueørret på balanspirk. En twintip med utskiftbar klinge og mormysjkatopp på samme håndtak er en måte å slippe to hele stenger i bøtta. Du bytter topp, ikke hele kassen.

Én stang rekker første sesong om den har snelle og en topp som gir etter. To stenger lønner seg den dagen du vil ha balanspirk i det ene hullet og mormysjka i det andre, om selgeren tillater mer enn ett redskap. Mange put and take-vann gjør det ikke. Les kortet før du borer to hull fordi det er slik man gjør på andre sjøer.

Line

Ved isfiske er klassisk nylon eller fluorocarbon bedre enn fletteline. Fletten suger vann, fryser til en stiv wire og skjærer inn i hendene. Nylon og fluorocarbon tar ikke vann på samme måte, og elastisiteten er en fordel når du sitter tett innpå fisken: den tar støtet når den rister i hullet.

Til regnbueørret trenger du ikke konkurranseline. Rundt 0,22–0,28 millimeter er et fornuftig utgangspunkt, og mange fisker trygt rundt 0,25. Tynnere fryser lettere og skaves av mot iskanten. 0,16 som til abbor er for spinkel når en grov fisk tar i. Til mormysjka, der agnets gang styres av linens tykkelse, kan du gå ned mot 0,16–0,18, men da er du forsiktig i drillningen og har et hull som er stort nok.

Knyt hjemme. På isen har du votter og stive fingre. En ekstra tafse i lommen, ferdig med svirvel, er mer verd enn en ekstra pirk du ikke kan knyte på.

Isbor, isøse og spade

Boret er ikke en detalj. Hullet er den eneste veien opp for fisken, og for en sterk regnbueørret er 110 millimeter trangt. 150 millimeter er et fornuftig utgangspunkt for edelfisk. 130 er lettere å sveive men gir mindre margin. 200 er det du vil ha når vannet setter ut grov fisk, til prisen av mer jobb. Sveiv rekker på en liten dam. El lønner seg når isen er tykk eller når du borer om hele tiden. Skjær, lengde og kulde går vi gjennom under isbor.

Isøsen, den mange kaller skje eller isøse, er redskapet du bruker mest etter boret. Du borer, og hullet fylles av isgrøt. Øser du ikke, ser du ikke linen, linen fryser i sørpa og du tramper i kanten. Velg en øse som rommes i hullet, omtrent 10–12 centimeter i diameter til et 150-hull, og et skaft du kan holde med vante. Metall renser hardere is, plast er lett og skåner linen. Uten øse fisker du i slask. Den er borets andre halvdel, ikke luksus.

En liten spade er ikke til fisket. Den er til snøen på parkeringen, til fonner som skjuler kanten og til å skuffe rent rundt hullet slik at du ikke sitter i smeltevann. På blankis kan du la den ligge. Etter et snøfall er den verd vekten: du ser hullet, du sitter tørt, og du tramper ikke isgrøt tilbake i åpningen.

Bøtte, stolsekk, stol og veske

Du sitter stille i kulde, og underlaget stjeler varme fortere enn luften. En barmarksstol uten isolasjon kjøler rumpa mot isen. Det som spiller rolle er hvordan du kommer dit, hvor lenge du tenker å sitte, og om knærne orker å reise seg med boret i hånden.

Isfiskebøtta er klassikeren. Du bærer boret i den, sitter på lokket og har kassen i bunnen. Den er billig, stødig og lav — for lav for den som har vondt i knærne, og kald om du ikke har et liggeunderlag eller en skumplate mellom rumpe og lokk. Bøtta rekker når du parkerer ved dammen og går tretti meter.

Stolsekken er sekken som felles ut til en stol. Sittehøyden ligger ofte rundt 40–45 centimeter, noe som gjør det lettere å reise seg. Der finnes rom for termos, bokser og votter, og hendene er frie til ispigg og bor. Det er det naturlige steget når du går fra bilen og vil ha orden. Velg en med anstendig sits, ikke en tøybit på to pinner som synker sammen når du setter deg, og sørg for at boret ikke river tøyet. Skjærbeskyttelsen skal sitte på.

En friliggende isfiskestol med tøy eller plast er behageligere over tid, men den tar plass og velter i blåst. Isoler sitsen. En stol uten underlag på is er bare en kaldere bøtte. Noen stoler har rom under sitsen og blir da både stol og kasse, noe som er praktisk om du sitter stille og tungt om du flytter hull hvert tiende minutt.

Liggeunderlag eller sitteunderlag hører hjemme også i bøtta. Skum mot isen er forskjellen mellom tjue minutter og tre timer. Et tynt liggeunderlag under føttene gjør det samme for tærne. Kalde føtter tar over hele passet.

Vesken skal ikke være en sommerfiskekasse du sleper i snøen. En hard kasse med rom holder pirken fra å trassle, men den er kald og klumpete. En myk veske med avdelere går å bære på ryggen. Det du trenger å åpne med vante skal ligge øverst: eske, avkroker, ekstra votter. Ekstra klær og niste kan ligge nederst eller i pulken.

Pulk

Pulk er ikke luksus på en fem hundre meters gang fra parkeringen. Den er hvordan du tar bor, overall, termos og ekstra klær uten at ryggen tar stryk, og hvordan du får med ombytte om du går langt over is. Velg en lav pulk med kappe slik at snøen ikke fyller den, og et tau du kan slippe. Pakk tungt lavt, boret med skjærbeskyttelse, og isbroddene på deg — ikke i pulken.

En åpen pulk uten kappe fylles av drivsnø og blir en slede av slask. En for høy pulk velter i sidevind. Dra den i et spor du allerede har pigget, ikke rett ut mot sivet fordi det ser nærmere ut.

På scooter skal kalesjen på en koplet pulk være åpen, slik at den som sitter i den tar seg ut. Det er Issäkerhetsrådets råd, ikke en detalj i produktbladet.

Isfisketelt

Isfisketelt, de pop-up-teltene som spennes over hullet, stenger vinden og gjør stillesittingen utholdelig. På en liten, åpen dam i sidevind kan teltet være forskjellen mellom å fiske og å gi opp. Du sitter i le, hendene fungerer, og kaffen stivner ikke på ti minutter.

Ulempene er reelle. Du ser ikke vak rundt om, du blir sen med å flytte hull, og kondens drypper fra taket ned i nakken. Et telt på svak is er en felle: du sitter tyngre, du hører dårligere, og du tar lengre tid på deg å komme ut. Sett det først når du har vurdert isen og tenker å bli, og ventiler slik at du ikke sitter i tåke. Telt er komfort. Det er ikke et tak som gjør isen sikrere.

På put and take der du går tretti meter fra bilen, er teltet ofte overkurs. Der du sitter tre timer i nordavind, er det en del av fisket.

Hender, føtter og stillesittende kulde

Isfiske er stille. Kulden kommer innenfra støvlene og ut gjennom fingrene som knyter, og det er ikke samme kulde som når du går på skare.

Votter skal du ha, men ikke bare ett par. Innerst en tynn hanske slik at du kan knyte, ytterst en stor vante som du tramper i mellom hugg. Isfiskevotter med klaffbart finger er laget nettopp for det: fiske med grep og gjemme fingrene når du venter. Ullfrotté nærmest huden, og et ekstra par i innerlommen, for det første paret blir vått av isøsen. Varmeputer i votten er ikke juks. Bar hånd i minus femten er tre minutters arbeid og deretter en times restitusjon.

På føttene vil du ha tykk såle, ekstra såle og ekstra sokker i lommen. Stålhette kjøler. Våte sokker bytter du før tærne slutter å svare. Brodder på blankis slik at du ikke glir i hullet — det er lettere å falle i et hull enn man tror når sålen er glatt og isen er speil.

På kroppen overall eller lag med vindtett ytterst, og lue. Du taper mest varme når du sitter med bar nakke og stirrer i hullet. Velg et halstørkle som ikke setter seg fast i boret, og ikke bomull nærmest kroppen: den blir kald når du svetter på veien ut og deretter sitter stille.

Når du tar scooter til sjøen

Mange put and take-vann nås med bil og en kort spasertur. Scooter er aktuelt når vannet ligger bak skare, på større is eller i nord. Da er scooteren et kjøretøy på is, ikke en sekk.

Scooteren er tung, rask og høylytt. Du hører ikke isen advare, og du kan være langt fra land når det brister. Issäkerhetsrådet sier at du ikke skal kjøre alene, at du skal holde avstand mellom scooterne, ha lyset på også dagtid, bruke hjelm, ha ombytte, bære isbrodder rundt halsen og ha redningslinen tilgjengelig. Unngå ukjente vassdrag og mørke på urørt is. Planlegg veien, og spør lokalt om du ikke kjenner isen.

Tommelfingerregler for tykkelse er grovere enn for gående. Omtrent 10 centimeter kjerneis er et vanlig retningsmål for én person til fots under sikker is. For scooter snakker forsikring og isråd om tykkere kjerneis, ofte rundt 15 centimeter som minste retningsmål, og mer ved slep, støpis og snøis. Det er fortsatt tommelfingerregler, ikke et kvittering. Vi måler ikke sjøen din.

Pakningen på scooter er den samme, pluss ombytte i vanntett sekk, ekstra line, spade, hjelm, og at isbroddene sitter på kroppen før du ruller ut. Pulk med åpen kalesje. Kjør ikke over inn- og utløp, siv og sund fordi det ser nærmere ut til dammen. Stå ikke lenge på samme tynne flekk. En scooter som står stille belaster isen hardere enn en som ruller.

Ekkolodd og vippe

Et ekkolodd med ismodus, en giver du slipper i hullet, viser dyp, om fisk kommer mot agnet og om den snur. Det er et hjelpemiddel, ikke en magiker. Ser du at fisken kikker og snur, er det presentasjonen som er feil, ikke at vannet er tomt. På en liten put and take-dam der fisken går rundt kanten, holder det ofte å bore om. På større, dypere vann sparer det hull. Telefonen og skjermen dør i kulde, så ha powerbank i innerlommen og regn med at batteriet i ekkoloddet halveres en kald formiddag. Ekkolodd er valgfritt. Det erstatter ikke at du flytter.

Stangholder med vippe og bjelle hører til passivt ismeite: flere hull, agn som ligger, kaffe til det ringer. Det er et annet fiske enn å holde balanspirken i bevegelse. På put and take er det ofte ett redskap som gjelder. Les kortet. Får du fiske to, kan et stille hull med reke og vippe utfylle det aktive, men vippen erstatter ikke at du ser, og bjella i motvind hører du ikke. På en liten dam med folk rundt om er tre vipper dessuten en måte å trassle i andres liner.

Agn, landing og det som ligger i lommen

Du trenger ikke tretti esker. En balanspirk med litt fart er en enkel start etter regnbueørret. Mormysjka når det er stille. Pirk og røyeblenke når du vil synes på dypet. Maggot og reke i boks som ikke fryser fast i lommen — innerlommen, ikke bøtta på isen. Meitemark og reke der reglene tillater agn. Der naturagn er forbudt, får du holde deg til nakent agn. Deig som flyter i åpent vann er en annen historie. Under isen er det metall, agn og dyp som styrer.

Ta med en håv med kort skaft slik at du ikke løfter en kilofisk gjennom kanten og mister den, avkroker eller peang, kniv å avlive med, pose til fisken i stedet for jakkelommen, ekstra line og solbriller mot blankis.

Termos og noe å spise. Våte votter og kulde gjør at du gir opp før fisken. Det er den vanligste grunnen til tom bøtte, ikke feil pirk.

En tenkelig pakning første sesong

Isbrodder, ispigg, kasteline og telefon vanntett. Bor på 150 millimeter, isøse, isstang med snelle, ekstra tafse, balanspirk, mormysjka og agn om det er tillatt. Bøtte eller stolsekk, liggeunderlag, to par votter og termos. Fiskekort. Følge.

Resten kjøper du når du vet at du fryser på akkurat den måten, eller når du sleper over en sjø i stedet for over en parkeringskant.

Hvordan du bruker pakningen ligger under første isfisketur. Om du i det hele tatt skal gå ut ligger under sikker is.