Isbor til isfiske

Du står på isen med vanten av, sveiven i hånden og en idé om hvor fisken burde stå. Boret tar imot, skjærer gjennom, og ut av hullet kommer først isgrøt og deretter svart vann. Nå har du en sirkel å få opp en levende, rusende regnbueørret gjennom. Er sirkelen for trang, snus fisken i kanten, kroken slipper og du står med slakk line og et minne.

Det som avgjør er diameter, sveiv mot el, skjær, hvordan du borer og hvorfor isøsen hører til samme grep. Om isen bærer ligger under sikker is. Pigg først. Et stort hull på tynn is er ikke sikrere fiske. Vi vurderer ikke istilstanden.

Diameter

På put and take sikter du på edelfisk, ikke på småabbor. Abboren kommer opp som en pinne. En regnbueørret kommer opp som en bøyd fjær: den rister, den nekter, den tar sidelengs i hullet. Finnes det grov fisk i dammen, er diameteren forskjellen mellom landing og lossing mot iskanten. Hullet er en begrensning du ikke kan tilpasse i etterkant.

Cirka 110 millimeter er abborens og konkurransefiskerens hull. Det er lettboret og gir mange hull på kort tid, men det er for trangt når en sterk fisk skal snus. Du skal ikke kjøpe det fordi det er vanlig om du fisker regnbueørret.

Cirka 125–130 millimeter er kompromisset, allroundboret. Mange sveiver det hele vinteren. Det tar fisk rundt kiloet om du er rolig i drillningen og fisken går pent, men det gir deg mindre å arbeide med den dagen en tokilos kommer sidelengs.

Cirka 150 millimeter er diameteren du skal ta utgangspunkt i om du kjøper et bor til regnbueørret og røye. Hullet er stort nok til å snu fisk i, og fortsatt sveivbart for de fleste. Det er også størrelsen mange ferdige isfiskepakker legger i vesken, av nettopp den grunnen: edelfisk, ikke konkurranseabbor.

Cirka 200 millimeter er grovfiskens hull. Det er tungt og sakte, og det du vil ha når anlegget setter ut fisk som ikke får plass i et desimeterhull. På en liten dam med spasertur fra bilen er det ekstra vekt. På tykk nordlandsis der du borer mange hull, er det elboret sin jobb. Enda større diametre hører til ismeite etter gjedde mer enn til isfiske i put and take.

Større hull tar lengre tid. Derfor betyr vasse skjær mer enn å jage den ytterste diameteren du ikke orker å bruke. Et sløvt 200-bor er dårligere enn et vast 150: du sliter, hullet blir en trakt, og du slutter å bore om.

Sveiv, el og kulde

Et handsveivet bor rekker for de fleste put and take-pass. Parkeringen er nær, isen er sjelden metertykk, og du borer tre til åtte hull, ikke tretti. Sveiv starter i tjue minus, veier mindre i pakningen og er stille, noe som spiller rolle når du ikke vil trampe rundt som en traktor over en liten dam. Den krever ikke noe batteri som dør når du trenger det.

Elbor med batteri lønner seg når isen er tykk, når du søker fisk ved å bore om, eller når knær og skuldre ikke skal sveive 150 millimeter gjennom femti centimeter is. Ulempen er vekt, pris og kulde. Litium vil være varmt. Oppbevar batteriet i innerlommen, bytt ved hullet og regn med at kapasiteten synker til det halve en kald formiddag. Ta ekstra batteri, eller sveiv som reserve, og la ikke boret ligge med batteriet i på isen mens du fisker.

En skrumaskin med adaptersats er et mellomting noen tar til. Den veier mindre enn et komplett elbor, men maskinene er sjelden laget for is og kulde. Om du går den veien: ekstra batteri mot kroppen, og sveivhåndtak slik at du ikke blir stående med et dødt verktøy.

Bor med stillbar lengde på skaftet er ikke pynt. Kort når du borer på kne tidlig i sesongen, lengre når isen har vokst og du står. Spirallengden må rekke gjennom isen pluss litt til, ellers står du og maler med sveiven i magen mot isen. På tidlig is er det sjelden et problem. I mars, når isen er tykk, er det hele forskjellen.

Skjær

Skjærene er borets hele poeng. Nye skjær skjærer. Gamle maler, hopper og river opp hullet til en trakt. Bytt eller slip når du kjenner at du tar i mer enn isen gir. Det merkes: sveiven blir tung, boret vandrer, og du svetter i stillesittende kulde. Da er det skjærene, ikke dårlig is.

Bor ikke i bunnen. Grus og stein tar eggene på et øyeblikk, særlig i grunne put and take-dammer der isen kan ligge over en halv meter vann og deretter leire. Kjenn etter når boret går gjennom og vannet spruter. Da er du ferdig. Tving ikke videre for å være sikker. Du er allerede gjennom. Resten er bunn.

Beskyttelsen skal sitte på skjærene når boret ligger i bøtta eller pulken. Et ubeskyttet bor i en stolsekk skjærer både tøy og det som tilfeldigvis er fingre. Tørk skjærene etter passet slik at de ikke blomstrer rust i vesken. Salt fra veier og smeltevann gjør det samme om du laster i bilen med våte skjær mot gulvet.

Slik borer du et hull du kan fiske i

Pigg veien ut, ikke tre slag ved stranden og deretter spasertur. Når du har valgt plass: rent underlag slik at spiralen ikke tar snø og grus, stødig grep, loddrett. La boret arbeide. Trykk ikke som om du skulle slå i en spiker. Vasse skjær drar seg ned. Skrå hull gir en oval som fisken setter seg fast i og som du tramper i kanten på.

Når vannet kommer, sveiver du opp, løfter boret rett og øser med isøsen. Hullet er ikke fiskeklart før du ser svart vann og en ren kant. Isgrøten som ligger igjen, fryser til en skorpe over linen. Sitt ikke med føttene i kanten. La en tydelig ring stå igjen slik at du ser hullet når snøen driver. På blankis er kanten vanskelig å se. En liten haug med isgrøt ved siden av hullet, ikke i det, rekker som merking.

Flere hull slår ett stille. Regnbueørret flytter seg. Du skal kunne bore om uten at det føles som en treningsøkt. Det er derfor vasse skjær og riktig diameter hører sammen med hvordan du fisker, ikke bare med hvordan du lander. Et for stort, sløvt bor gjør at du blir stående på feil sted av tretthet.

Isøsen hører til boret

Kall den skje om du vil. Uten den er hullet et slaskehull. Velg øse som går ned i nettopp din diameter. En bred øse i et lite hull kommer ikke ned. Kort skaft du holder med vante. Øs mot vinden slik at ikke grøten blåser tilbake. Når du fisker og det snør, øser du igjen, ellers vokser hullet igjen ovenfra. Når det er kaldt, øser du før linen går ned, og igjen når isen danner en hinne i kanten.

Pakningen rundt boret — stang, isbrodder, bøtte, øse — ligger under utstyr til isfiske. Første pass under første isfisketur.