Knyte tafse til flueline

Overgangen mellom flueline og tafse er en av fluefiskets viktigste koplinger, og den kan løses på to måter: en enkel loop-to-loop eller en slank nålknute. Hvilken du velger avhenger av hvor ofte du vil bytte tafse og hvor jevn du vil at skjøten skal være. Her går vi gjennom begge, så du kan velge riktig for fisket ditt.

Loop-to-loop – enkelt og raskt

Det vanligste og enkleste er loop-to-loop. Fluelinen har en løkke i enden, ofte en ferdig sveiset, og tafsene har også en løkke. Du træer tafseløkken gjennom fluelinens løkke, og deretter tafsens andre ende gjennom tafseløkken, og strammer så løkkene låser i hverandre. Fordelen er at du raskt kan bytte hele tafsene uten å knyte om mot fluelinen, noe som er smidig når du vil veksle mellom ulike tafser i løpet av dagen. Pass bare på at løkkene låser rett mot hverandre, ikke i en skjevvridd «pike».

Nålknute – jevn og diskret

Vil du ha en skikkelig jevn overgang som glir uhindret gjennom stangens øyer, knyter du i stedet en nålknute. Den går rett inn i fluelinens kjerne, slik at tafsene kommer ut av selve lineenden og skjøten blir nesten usynlig. Det merkes særlig når du driller fisk nær deg og koplingen må passere toppøyet uten å henge seg. Ulempen er at den er litt mer pillen å knyte og ikke like rask å bytte.

Slik velger du

Fisker du variert og vil kunne bytte tafse ofte, er loop-to-loop det praktiske valget, særlig om fluelinen allerede har en ferdig løkke. Vil du ha maksimal ytelse og en skjøt som aldri setter seg fast i øyene, bruk litt ekstra tid på en nålknute. Mange har en nålknute mot en kort stubb med løkke, og kopler deretter tafsene loop-to-loop mot den, noe som gir det beste av begge.

Bygg resten av tafsene

Når fluelinen og tafsene er koplet, bygger du selve tafsens avsmalning med blodknuter, og knyter fluen ytterst med en clinchknute. Sammen dekker de hele veien fra flueline til flue. En oversikt over alle knuter du trenger finnes under alle fiskeknuter.