Loopknute (Rapala-knute)

En loopknute etterlater en liten åpen løkke mellom linen og agnet, og det gjør hele forskjellen for agn som lever av sin egen bevegelse. I stedet for at trekket låser agnets nese, får wobbleren eller sluken svinge fritt, noe som gir et livligere og mer naturlig gangmønster. Den kalles ofte Rapala-knute og er et godt tillegg til den faste clinchknuten.

Hvorfor en åpen løkke

Når du knyter et agn hardt mot krokøyet, overføres hver bevegelse i linen direkte til agnet, noe som kan dempe gangen. Med en loop sitter agnet løst i løkken og kan bevege seg uavhengig av linens spenning. Effekten merkes tydeligst ved sakte fiske og på agn med eget spill, der en wobbler plutselig vagger mer levende, og et sluk får friere utslag. For passiv fisk kan nettopp den ekstra livligheten være det som utløser hugget.

Steg for steg

1. Lag en løs overhåndsknute. Knyt en enkel overhåndsknute et stykke fra lineenden uten å stramme, så du får en liten løkke.
2. Træ gjennom agnet. Før lineenden gjennom agnets krokøye og deretter tilbake gjennom overhåndsknutens løkke.
3. Snurr. Snurr lineenden 3–4 omdreininger rundt hovedlinen, oppover fra knuten.
4. Tilbake gjennom løkken. Før lineenden ned gjennom overhåndsknutens løkke igjen.
5. Fukt og juster. Fukt, trekk forsiktig så omdreiningene legger seg, og still inn løkkens størrelse før du strammer helt.
6. Stram. Stram mot hovedlinen og klipp av overskuddet.

Hold øye med løkken

Poenget er løkken, så la den ikke gli igjen. Gjør den passe liten, stor nok til å gi bevegelse, men ikke så stor at den henger seg eller ser unaturlig ut. Kontroller knuten med jevne mellomrom under passet, særlig etter en fisk, og knyt om ved minste tvil. Fukt alltid før du strammer, akkurat som med andre knuter, så linen ikke svekkes av varmen.

Når du velger loopen

Bruk loopknuten til agn med eget spill og fast knute til agn der du selv står for bevegelsen. Vil du friske opp den faste varianten, se clinchknute, og for en oversikt over hvilke knuter du trenger, les alle fiskeknuter.